Østfold fylke, 4183 km2, 256 668 innb. (2004). Omfatter 18 kommuner, hvorav fire bykommuner (Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss). Hele fylket er lavland; høyeste punkt Slavasshøgda i Rømskog komm., 336 moh. Berggrunnen er nesten overalt grunnfjell (verdifull granitt ved Iddefjorden); åsene er skogkledde og har pga. isskuring i istiden vanligvis slak helling mot nord, brattere mot sør. Store deler av fylket lå under havet ved istidens slutt; de nåværende jordbruksarealer ligger vesentlig på avsetninger fra datidens havbunn. Fylket omfatter bare litt over 1% av Norges flateinnhold, men har nesten 8% av Norges jordbruksareal. Midt gjennom fylket renner Glomma fra Øyeren til havet; lenger Ø er Haldenvassdraget, lenger V Vansjø med avløp Mosseelva. Omkring disse vassdragene er det vokst opp en omfattende industri, bl.a. i tilknytning til betydelig vannkraft for et lavlandsfylke. Tidlig på 1970-tallet ble tekoindustrien rammet av nedgangstider, senere også deler av fylkets betydelige verkstedindustri (særlig skipsbygging) og treforedlingsindustri. Andre viktige greiner er kjemisk og næringsmiddelindustri. Ø.s beliggenhet mellom Oslo og Bohuslän med Göteborg betinger en betydelig gods- og persontrafikk gjennom fylket, særlig på Østfoldbanen og på E 6 over Svinesund. Gjennom Askim, Mysen og Ørje går E 18 til Värmland. — Fra 1985 er det meste av fylkesadm. flyttet fra Moss til Sarpsborg. Høyskolen i Østfold har utdanningstilbud i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. — De høyestliggende strøk i fylket (den gang øyer) ble befolket tidlig i steinalderen. Fylket har derfor en stor konsentrasjon av fortidsminner.