Vestfold fylke, 2216 km2, 219 480 innb. (2004). Omfatter 14 kommuner, derav fem bykommuner (Tønsberg, Borre, Sandefjord, Larvik og Holmestrand). V. er landets minste fylke i utstrekning. Det strekker seg fra Drammensfjorden i NØ til Langesundsfjorden i SV og omfatter knapt 0,7% av Norges flateinnhold, men har nesten 5% av landets folkemengde og en nesten like høy prosent av Norges samlede jordbruksareal. Hele fylket ligger under 632 moh. (Skibergfjellet, Hof komm.). Kystlandet er lavt, veldyrket og tettbefolket. Det lå ved slutten av istiden under havets overflate. Fylkets jordbruksstrøk ligger vesentlig på avsetninger fra den gamle havbunnen. Berggrunnen tilhører Oslofeltet. V. har en lang kystlinje med skjærgård, særlig i den sørlige del. Her er tiltrekkende strender og farvann for badeliv og båtsport, og kystkommunene S for Tønsberg har mange tusen sommerhytter. Det store Vestfoldraet strekker seg som en sammenhengende morenerygg fra Horten til Mølen lengst SV i fylket, bare gjennombrutt av tre elver, bl.a. Lågen. — Klima og jordbunn gir gode vekstforhold. Jordbruket er preget av korndyrking, i ytre strøk også av potet- og grønnsakdyrking. Skogen har stor tilvekst av gran og kravfulle løvtrær. — Helt fra sagatiden har V. vært kjent for sin skipsfart (Oseberg- og Gokstadskipene er fra V.). Sandefjord var lenge verdens fremste hvalfangstsentrum. Etter at hvalfangsten tok slutt i 1960-årene, hadde industrien i V. sterk vekst. Den hadde mye av sitt grunnlag i skipsfarten og hvalfangsten, særlig skipsverftene i Horten, Tønsberg og Sandefjord, men i 1980-årene kom de i store vanskeligheter tross oppdrag i oljevirksomhet. Annen jern- og metallindustri er også sterkt representert, bl.a. Nordisk Aluminiumindustri i Holmestrand, flere bedrifter i Larvik og Tønsberg/Sem, og den elektroniske industrien i Horten. Innen trevare- og treforedlingsindustrien er Treschow-Fritzøe i Larvik størst. V. har flere gode havner, med Larvik havn som den største. Stor fergetr. til Danmark. Fylkesadm. ligger i Tønsberg.