| |
Sogn og Fjordane fylke, 18 620 km2, 107 222
innb. (2004), omfatter 26 kommuner, hvorav én bykommune
(Flora). Fylkesadministrasjonen ligger i det tettbygde strøket
Leikanger—Hermansverk ved Sognefjorden. De to dominerende
trekk i landskapet er Norges lengste fjord, Sognefjorden,
og den største bre på Europas fastland, Jostedalsbreen.
Sogn er landet omkring Sognefjorden. Jostedalsbreen danner
grense mellom indre og midtre Sogn i sør og Nordfjord
i nord, mens Sunnfjord ligger V for breen. Av fylkets flateinnhold
ligger 12% mellom 0 og 150 moh., mens hele 25% ligger på
1200 moh. og over. Fylkets høyeste punkt er Store Skagastølstind
i Luster komm., 2405 moh. Den store nedbøren i høyereliggende
strøk og den korte avstanden fra nedbørfeltene
til fjordene gjør at fylket er rikt på utnyttbar
vannkraft. Brekke i Gulen komm. ytterst i Sognefjorden har
registrert Norges største årsnedbør, 3575
mm. Industristeder er Årdal og Høyanger i Sogn,
Førde i Sunnfjord og Svelgen i Nordfjord. På
Vågsøy i Nordfjord ligger fiskerisenteret Måløy;
til Selje kommune hører Stadlandet. N for Nordfjorden
ligger Hornindalsvatnet, som er Europas dypeste innsjø
(514 m), og ved de indre deler av fjorden ligger de kjente
turiststrøkene Olden og Loen. I midtre Sogn er klimaet
varmt med mulighet for dyrking av varmekjære planter;
her er også betydelig fruktdyrking. For fylket som helhet
er storfe- og sauehold de viktigste grener i jordbruket. Fylkesbåtane
driver all lokalbåttrafikk og ferjedrift i fylket, samt
båtruter på Bergen. Høgskolen i Sogn og
Fjordane har adm. i Sogndal. Fylkets eneste jernbane er Flåmsbanen
fra Myrdal på Bergensbanen til Flåm. Naturforholdene
gjør veibygging dyrt, men etter hvert er et system
av hovedveier blitt fullført, med bl.a. verdens lengste
veitunnel mellom Lærdal og Aurland (24,5 km). |
|
