Møre og Romsdal fylke, 15 104 km2, 244 570 innb. (2004), omfatter 38 kommuner, hvorav tre er bykommuner (Ålesund, Molde med sete for fylkesadm. og Kristiansund). Fylket faller naturlig i tre deler: Sunnmøre med hovedsentrum Ålesund, Romsdal med hovedsentrum Molde og Nordmøre med hovedsentrum Kristiansund. Mens Sunnmøre og Romsdal har mange felles trekk med andre distrikter på Vestlandet, har Nordmøre mer til felles med Trøndelag. Fylkets høyeste punkt er Puttegga i Norddal og Rauma komm., 1999 moh. Berggrunnen i fylket er preget av den kaledonske jordskorpefolding. Foldingens lengderetning var SV-NØ, og parallelt med foldene har vann og is gravd ut fordypninger som nå er dels dalfører, dels lange fjorder. Siden har berggrunnen også sprukket opp på tvers, og vann og is har gravd ut sprekkene til daler, sund og korte fjorder. Disse kryssende systemer gjør vei- og broanlegg vanskelige og kostbare. Fylket har et stort antall bilfergeruter, men mange av de folkerike øyene har fått broforb. med hverandre og/el. med fastlandet. De beste jordbruksdistriktene ligger i midtre og indre strøk av Nordmøre og på Romsdalshalvøya, melkeproduksjonen er sterkt dominerende. Fisket spiller større rolle enn i de øvrige vestlandsfylker, og fiskeflåten særlig på Sunnmøre har mange trålere og andre store og mod. båter som fisker langs hele kysten, i Nordsjøen og i fjerne farvann. Fylket har også mange anlegg for fiskeoppdrett. Industrien er sterkt preget av fisketilvirking og av båtbygging og annen utstyrsindustri for fiskeflåten. Andre viktige industrigrener er skipsbygging for øvrig og bygging av boreplattformer, møbelindustrien særlig på Sunnmøre, konfeksjonsindustrien i Romsdal og aluminiumsindustrien på Sunndalsøra, Nordmøre. Innenfor samferdselen spiller Møre og Romsdal Fylkesbåtar en stor rolle. Vigra flyplass ved Ålesund er stamflyplass, og det er flyplasser også ved Kristiansund og Molde. Hurtigruten anløper de tre byene og Torvik på Leinøy.