|
|
Troms fylke, 25 984 km2, 152 628 innb. (2004).
Omfatter 25 kommuner, derav to bykommuner (Harstad og Tromsø).
Fylket strekker seg fra grensen mot Vesterålen på
Hinnøya i SV til grensen mot Finnmark over Øksfjordjøkelen
i NØ. Høyeste punkt er Jiehkevarri 1834 moh.
Største vassdrag er Barduelv-Målselv. Kysten
er sterkt innskåret av dype fjorder: Salangen, Malangen,
Balsfjord, Ullsfjord, Lyngen, Kvænangen. Utenfor kysten
ligger en rekke store øyer: Hinnøy, Senja, Kvaløy,
Ringvassøy, Vanna, Arnøy. Fra fjordbotnene fortsetter
brede skogkledde daler opp mot grensen til Sverige og Finland:
Målselvdalen med Bardudalen, Signaldalen, Skibotndalen
og Reisadalen. I den indre delen av S-Troms var det ingen
fastboende før foged Jens Holmboe organiserte innflytting
av bønder fra S-Norge 1787. Nybyggerne kom hovedsakelig
fra Østerdalen, og språket bærer fremdeles
preg av dette. Den indre del av fjorden Malangen dannet i
sagatiden grensen mellom nordmennenes Hålogaland og
samenes Finnmark. Fylket ble senere organisert som Senja og
Tromsø fogderi under Nordlands amt, fra 1787 lagt under
Finnmarkens amt, eget amt fra 1866 (Tromsø amt). Det
nåværende navn stammer fra 1919. Hovednæringen
langs kysten og på øyene er fiske og fangst,
i innlandet jordbruk (husdyrhold) og skogbruk. Jordbruk og
fiske var tidligere i stor grad kombinert, men fisket er blitt
mer spesialisert, og jordbruket kombineres nå mer med
arbeid på bygg og anlegg el. i industri. T. har et betydelig
sauehold og har over 30% av landets geiter. Industrien er
ikke særlig omfattende. De viktigste grener er fiskeforedling
og verkstedindustri, særlig bygging og vedlikehold av
fiskebåter. Fra 1980 har det foregått prøveboring
etter olje utenfor kysten. I varehandel o.a. tjenesteytende
næringer dominerer Tromsø og Harstad. Fylkesadm.
og en rekke landsdelsinstitusjoner har sete i Tromsø,
bl.a. universitetet, mens særlig Harstad og Bardu-Målselv
har flere avd. av forsvaret. E 6 går gjennom de indre
deler av fylket. Stamflyplasser er Tromsø lufthavn
og Harstad/Narvik lufthavn Evenes. Hurtigruten anløper
Harstad, Finnsnes, Tromsø og Skjervøy. |
|
|
|
1901 Harstad
1902 Tromsø
1911 Kvæfjord
1913 Skånland
1915 Bjarkøy
1917 Ibestad
1919 Gratangen
1920 Lavangen
1922 Bardu
1923 Salangen
1924 Målselv
1925 Sørreisa
1926 Dyrøy
|
1927 Tranøy
1928 Torsken
1929 Berg
1931 Lenvik
1933 Balsfjord
1936 Karlsøy
1938 Lyngen
1939 Storfjord
1940 Gáivuotna - Kåfjord
1941 Skjervøy
1942 Nordreisa
1943 Kvænangen |
|
|
|