Fylker:
  01 Østfold

  02 Akershus

  03 Oslo

  04 Hedmark

  05 Oppland

  06 Buskerud

  07 Vestfold

  08 Telemark

  09 Aust-Agder

  10 Vest-Agder

  11 Rogaland

  12 Hordaland

  14 Sogn og Fjordane

  15 Møre og Romsdal

  16 Sør-Trøndelag

  17 Nord-Trøndelag

  18 Nordland

  19 Troms

  20 Finnmark

  21 Svalbard

  22 Jan Mayen
  Longyearbyen
 
  Svalbard
  Svalbard, (av norr. sval, kjølig, og bard, kant), no. øygruppe i Nordishavet, ca. 74°—81° N og 10°—34° Ø; 62 050 km2. Største øyer: Spitsbergen (39 000 km2), Nordaustlandet (14 600 km2). Edgeøya (5000 km2). Lengst i S: ? Bjørnøya. Geol. består S. av bergarter fra alle hovedperioder i jordens historie. De yngste lagene er rike på fossile rester av flora og fauna. Store kullforekomster, dessuten jern, asbest, sinkblende. De høyeste fjellene er Newtontoppen og Perriertoppen, begge 1717 moh. 60% av arealet er dekt av isbreer.
Klima: tundraklima med sterkt maritimt preg; i Longyearbyen midnattssol 20/4—22/8 og mørketid 27/10—15/2. Om lag 1800 nordmenn (de fleste i Longyearbyen) overvintrer, og det russiske samfunnet på øyene var en tid oppe i 3000 (Barentsburg og Pyramiden), men har i det siste gått tilbake. Pyramiden er vedtatt nedlagt i 1998. Svalbard Lufthavn (Longyearbyen) har regulær flytrafikk. Radiostasjoner i Ny-Ålesund, Isfjord, Hopen og på Bjørnøya. Store Norske Spitsbergen Kulkompani og Russland driver kullgruver. Leteboring etter olje og gass. Høyere utdanningstilbud i Longyearbyen fra 1993. Ny-Ålesund er bygd opp til internasjonalt polarforskningssenter de senere år.
Historie. S. er nevnt i isl. skrifter fra 1194. Gjenoppdaget av W. Barents 1596, kalt Spitsbergen. På 1600—1700-tallet drev flere nasjoner intens hvalfangst i området. Den første kjente overvintringen skjedde 1630. Utnytting av kullforekomstene begynte tidl. på 1900-tallet. I 1920 ble Norges overhøyhet anerkjent ved Svalbardtraktaten, som trådte i kraft 14/8 1925. En serie ulykker i gruvene til det statlige Kings Bay Kullkompani førte til regjeringskrise 1963 og nedlegging av gruvene. Siden midten av 1970-tallet har no. myndigheter søkt å styrke no. suverenitetsutøvelse på S. Fiskevernsone og vernetiltak på land. S. er demilitarisert, men har stor strategisk betydning. Norsk Romsenter driver en bakkestasjon for romforskning ved Longyearbyen (Svalsat) og en utskytningsstasjon for forskningsraketter (Svalrak). Begge ble åpnet i 1997.
  Kommuner på Svalbard:
  2111 Spitsbergen
2121 Bjørnøya
2131 Hopen